I går kom nådestøtet for årets aplikasjonskomiteen(Committee on the application of standards) under den internasjonale arbeidskonferansen i Genève. For første gang i historien blir det ikke utarbeidet en liste over 25 tilfeller med brudd på arbeidernes rettigheter.
Jeg har tidligere forsøkt å forklare hva som skjer her nede. Noe har nok ikke vært like forståelig. Jeg skal derfor forsøke å forklare dette slik at de som vil det forstår hva det er som har foregått.
25. februar i år kom det ut en rapport fra det som kalles komiteen av eksperter(committee of experts). Denne rapporten skal behandles på konferansen.
I denne komiteen sitter det 20 advokater og jurister med særlig kompetanse på arbeidsrettslige saker.
Disse velges av det styrende organ(Governing body) i ILO. I det styrene organ sitter det representanter fra de tre partene(28 fra regjeringer, 14 fra arbeidsgivere og 14 fra arbeidstakere).
Det vil med andre ord si at arbeidsgivere har vært med på å utpeke disse ekspertene.
I den omtalte rapporten fra ekspertene tar de for seg de 8 kjernekonvensjonene(core conventions) og hvordan disse har blitt innført og fulgt av medlemsstatene i ILO.
En av de 8 kjernekonvensjonene er nr.87 freedom of association and protection of the right to organise. I denne konvensjonen står det ingenting om retten til å streike. Denne retten er allikevel nedfelt i mange nasjonale lover over hele verden og det har derfor blitt rettspraksis internasjonalt at retten til å streike hører hjemme under denne konvensjonen.
I rapporten fra ekspertene står det følgende: "strikes are essential means available to workers and their organization to protect their interest". Dette har fått arbeidsgiverne som deltar på denne konferansen til å reagere noe helt voldsomt.
Arbeidsgiverne mener at dette ikke er noe ekspertene skal mene noe om.
De samme arbeidsgiverne har i samme sak "glemt" at dette for første gang ble tatt opp i 1952 uten at det på det tidspunktet var noen form for protester fra arbeidsgivere.
Så hva har endret seg siden 1952?
Min teori er at verden i dag er i økonomisk krise. Min påstand er at denne krisen skyldes det som så fint kalles "casino capitalism". Streiker rammer inntektene til banker og til stater. Banker og stater som har spilt rullet og tapt!
Så under denne konferansen har ikke arbeidsgivere vært interessert i å diskutere saker i det hele tatt. Kravet fra arbeidsgiverne har vært at arbeidstakere skal skrive under på en uttalelse som sier at begge parter er uenige i eksperkomiteens standpunkt i retten til å streike. Dette kan selvfølgelig ikke arbeidstakere gå med på.
Arbeidstakerne har i denne saken blitt holdt som gisler. Arbeidsgiverne vil ikke på noen måte forhandle noen liste så lenge ikke arbeidstakerne skriver under på det arbeidsgiverne krever.
Så i går ble alle forhandlinger brutt og alt arbeid stopper opp i komiteen. Derfor vil det i år ikke bli noen saker.
Vi vil ikke få muligheten til å sette fokus på Guatemala. Hvor det bare under konferansen har blitt drept 2 fagforeningsleder og hvor delegatene, som er på min alder, her har fått direkte trusler mens de har vært her i Genève.
Vi vil ikke få høre saken fra Senegal hvor barn i alderen 4 til 12,50 000 i tallet i fjor, tvinges av bakmenn til å tigge på gatene.
Vi får ikke høre sakene fra Hellas hvor de aller fleste rettighetene til arbeiderne tas fra dem av EU og IMF!
Vi får ikke satt sakene fra Colombia på agendaen, hvor det i 2010 ble drept 51(!!!) fagforeningsmennesker!
Jeg kjenner sinnet koke i meg og det er IKKE greit at arbeidsgivere, inkludert NHO,Svensk näringsliv og dansk arbeidsgiverforening, behandler mennesker på denne måten.
Det er IKKE greit at drap på fagforeningsmennesker, eller drap generelt blir feid under teppet!
Jeg føler meg trygg på jeg og mine medelever på Genèveskolen ikke syns dette er greit og vi kommer aldri til å glemme de historiene vi har fått høre den siste uken.
Disse historiene blir med oss hjem og de vil bli gjentatt for alle som vil høre dem.
Dan Rugsveen
Veldig bra!
SvarSlett