Hva er problemet?

Månedene, ukene, dagene og timene har gått fort siden jeg kom hjem fra Genève.
Det har faktisk blitt så mange av dem at jeg nesten har glemt historiene. Eller, ikke glemt. Forsvarsmekanismen i meg har forsøkt å glemme dem.
Og så sitter man der... En tirsdagskveld. Det siste jeg skal gjøre før jeg legger meg er å sjekke Facebook før søvnen tar meg.
På Facebook kan jeg lese om folk som ikke får lån på grunn av egenandelen som kreves av staten, om mengden gratis smertestillende staten deler ut over disk klokka 22 om kvelden og om at en politiker har tatt pappaperm..... Og kommentarerene og vinklingene tyder på at vi har ENORME problemer i landet vårt.

Jeg blir trist på vegne av hele det norske folk når jeg leser slikt jeg ikveld fikk lese på Facebook.

I Sør-Afrika begravde 34 mødre for noen uker siden sønnene sine som krevde rettigheter vi ser på som selvfølgeligheter.
Nye tall fra Bangladesh viser at 7 millioner(!!!!) barn jobber i fabrikker for å lage klær til deg og meg, fordi vi er for kjipe til å betale hva det koster å lage klær.
Og i Tyrkia er det 69 arbeider som om noen dager risikerer flere år i fengsel for å ha krevd det samme vi har her i Norge.

Neida, det er ikke alt som er perfekt her i landet og det finnes ting som helt klart må forbedres. Men i forhold til de over nevnte tingene...... Hva er egentlig problemet???